Når jeg ser tilbake på livet mitt innser jeg at jeg på mange måter har vært passasjer i eget liv. Jeg har latt meg påvirke, styre og forme av omgivelsene og menneskene i livet mitt - både bevisst og ubevisst. Jeg har hvilt meg litt på "malen" i samfunnet, gjort som "alle andre", styrt etter det som har vært forventet av meg - og jeg har vært tilfreds med det. I tillegg til å ta valg basert på andre enn meg selv, har jeg til tider og ulike situasjoner levd i offermentalitet og lagt skylden på omstendigheter, mennesker og hendelser. Jeg har brukt mye energi på å gi ting og mennesker utenfor meg selv skyld i hvordan jeg hadde det, hvorfor livet mitt var som det var og hvorfor jeg ikke kunne gjøre slik eller sånn. Ikke minst har jeg vært passiv og ventet.. ventet på helgen, neste år, lottogevinsten, fint vær, drømmejobben osv..listen er lang.
At kroppen sa stopp i 2019 endret på dette. Fra mine inspirasjonskilder på sosiale medier fikk jeg stadige påminnelser om at jeg har ansvar for eget liv. Jeg husker godt at jeg ikke forstod dette helt i starten. Det var så innarbeidet i meg at hjelpeapparatet og helsevesenet skulle fikse meg, finne en medisin eller behandling - og gjøre meg frisk. Det var synd på meg fordi jeg ikke klarte å gå og ikke klarte å ta vare på det nyfødte barnet mitt, det var omstendighetene som var skyld i at jeg lå på det mørke rommet og hadde det kjipt. Men da helsevesenet ikke hadde mer å gi, og jeg gikk ut fra legekontoret med "utbrent" og "kronisk svimmel" skrevet på et papir skjedde det noe med meg.
Dette var ikke min skjebne. Jeg skulle bli frisk. Jeg visste det var mulig. Og jeg skulle ta saken i egne hender. Da startet prosessen med å tilegne meg kunnskap, lese fagbøker, ta kurs og og forske meg frem til hva som kunne hjelpe.
I prosessen innså jeg at det jeg hadde dypdykket inn i ikke utelukkende gjalt for egen helse. Det gjalt på alle områdene i livet. Relasjoner, jobb og karriere, økonomi, hus og hjem, fritiden min. Jeg innså at jeg hadde gitt alt for mye makt i hendene på det og de rundt meg.
For sannheten er at jeg - og DU - har fullt og helt ansvar for eget liv. DU er ansvarlig, DU er i førersetet, DU er arkitekten, DU er regissøren - og kan skape den virkeligheten, hverdagen, tankesettet, livskvaliteten og livet du selv ønsker. Du kan skape ditt beste liv! Det er ingen andre som er ansvarlig for ditt liv og for at du skal ha det bra. Og det er SÅ mye du selv kan gjøre.
Hvis du ikke er kjent med denne måten å tenke på forstår jeg at det kan oppleves litt hardt. Jeg måtte selv høre det flere ganger og fra ulike mennesker før jeg forstod hva det innebar og kunne omfavne det fullt og helt.
Dette ansvaret betyr ikke det samme som at du har skyld i det som har skjedd deg i livet. Men - du kan velge hvordan du forholder meg til og møter omstendighetene, du kan velge dine tanker og ditt fokus, og du kan velge hvilke valg du tar. Vi har så utrolig stor påvirkningskraft over eget liv.
Denne lærdommen og mindsettet er noe av det viktigste jeg har integrert de siste årene. Liver mitt har endret seg enormt. Så befriende og så kraftfullt å ta tilbake makten jeg ubevisst hadde gitt til det og de rundt meg i alle år, og ikke lenger føle meg som et offer. Dette har ledet meg til et liv jeg aldri hadde forestilt meg.
Er dette tankesettet nytt for deg, så vit at det er en prosess og at det ikke er gjort over natten. Men det starter med bevissthet. En bevissthet over hva vi faktisk ønsker å oppnå og hvor vi ønsker å gå. En tydeliggjøring overfor oss selv i forhold til hvordan vi ønsker å føle oss, hvordan vi ønsker å leve, våre mål og drømmer. Skritt for skritt, tanke for tanke, handling for handling - så kan vi komme nærmere det livet vi ønsker å leve. Jeg har stor tro på deg og at du nå griper den makten du har over eget liv!
Jeg heier på deg! 💕